top of page
Søk
Forfatterens bildeThomas Djønne

Den europeiske adelen og russetid

Da jeg lagte hjemmeside for litt over et år siden var et av forslagene i malen fra leverandøren at jeg kunne / burde ha en blogg. Dette blir et slags prøveprosjekt hvor jeg hverken helt har landet på format eller innhold, men hvor jeg har prøver meg på å skrive et par uformelle innlegg rundt prosjekter jeg holder på med.


Hvordan tjene penger på å selge musikk?

Denne høster starter jeg på siste året som masterstudent i komposisjon. Med mindre jeg finner et PhD-program som vil ha meg fra neste høst må jeg snart heller enn senere begynne å tenke på inntekt etter studiene. Jeg er overbevist om at jeg ikke er første studenten fra et estetisk fagområde som har sittet med en slik problemstilling. For «Hvem kjøper nykomponert musikk (som helst jeg har skrevet)?» Parentesen er der av egoistiske behov og hadde nok ikke blitt spesielt godt tatt i mot som problemstilling i akademia, men som blogginnlegg og eventuelt jobbsøknad tenker jeg den er innafor.


Fra private hoff til offentlige departement og råd

I størsteparten av Europeisk historie hvor musikk har vært en vare med en kjøps- og salgsverdi har det vært private aktører som har stått for handelen. Dersom en var mann, hvit, av rett tro, og hadde midlene til utdanning kunne man bli komponist og få jobb ved hoffet til en av de mange adelige eller kongelige i Europa. Musikken måtte da naturligvis passe smaken til patronen, men ellers sto man fritt til å drive sitt kunstneriske virke og fikk betalt i kost, losji og berømmelse i de kretsene.

I dag er det begrenset med adelige igjen i Europa, iallfall med særlig økonomisk og politisk makt, i stede har vi stater og land som har overtatt mye av den makten. I Norge har vi en sterk offentlig sektor med mye penger som blir bemidlet til kunst og musikk hvert år. Skal man søke den norske stat som patron, i alle fall innenfor kunstmusikkfeltet, er det en del kriterier man bør oppfylle. Kriteriene som å være mann, hvit, kristen også videre er erstattet med nye krav som: politisk-betydning, fokus på det grønne skiftet, tverrfaglig- / interdisiplinært arbeid, også videre. Dette er en velkommen endring, samtidig som at disse nye kravene også har med seg en forventning til komponistens politiske ståsted, (ut)danning og kulturelle kapital.


Ser man derimot etter private kjøpere må man kanskje lete på uventede steder…


Dagens private marked er rødt og kjører helst buss

Norsk musikkmarked har en enestående aktør som er unik så vidt jeg vet. Når norske elever fullfører videregående tar de på seg rød og blå dress eller bukse, samler sammen venner i busser og biler og fester sammenhengende i månedsvis. Russetiden er for de fleste preget av fest, fyll og høy partymusikk. Mange av gruppene på russebussene bestiller egne private russelåter fra produsenter og artister. Dette er det potensielt store penger i, og jeg kjenner folk som lever av å skrive og produsere slike låter.

Jeg synes det er både fantastisk og utrolig å tenke på at russen bruker så mye penger på original musikk. Dessverre er ikke de ferdighetene man lærer på komposisjonsstudier ved universitet og konservatorier umiddelbart overførbare fra klassisk- / samtidsmusikk til russelåter, men markedet finnes.

Tenk om man hadde fortsatt å bruke penger på original musikk også etter russetiden. Egne alarmlyder til vekkeklokken, egen melodi på vaskemaskinen og salutt til 50 årsdagen? Mulighetene er endeløse, om enn nokså flåsete.


Jeg innbiller meg at de som bestiller egne russelåter gjør det for å skille seg ut og for å være unike, og for å ha noe personlig som er deres eget. Alarmklokker og vaskemaskiner er allminnelige gjenstander og trenger virkelig ikke personlige melodier, men jeg tror det finnes andre situasjoner utover russetiden hvor det hadde vært fint med nyskrevet musikk. Muligens til og med øyeblikk i livet som er viktigere enn selv russetiden!


Brudemarsjer > Russelåter

I sommer fikk jeg æren av å bidra i bryllupet til min bror ved å komponere en nyskrevet brudemarsj som kona gikk opp kirkegulvet til. Mine tanker og idéer for de, sammen med deres ønsker og tilbakemeldinger i skriveprosessen ble til et personlig stykke som er deres. Bryllupsdagen handler om brudeparet, og selv om brudeparet naturligvis bare hadde øyner (og ører) for hverandre da bruden gikk opp kirkegulvet så vet jeg at de satt pris på at hele vielsen var deres egen, helt ned til de individuelle tonene i brudemarsjen.


Så for de som har vært russ og nærmer seg klare til å gifte seg: Jeg vet ikke hva dere betalte for russelåten til bussen, men jeg kan love en god pris, trolig godt under russelåtsatsen. Hvis bussen din får egen melodi synes jeg det er selvsagt at bryllupet fortjener det samme!


-Thomas


PS.: Dersom du kjenner at dette faktisk er litt spennende og kunne vært aktuelt for dere er det bare å ta kontakt. Jeg skriver på bestilling.




96 visninger2 kommentarer

2 Comments


Sigbjørn Walseth
Sigbjørn Walseth
Oct 06, 2022

Det var interessant å lese og jeg håper du fortsetter med bloggen. Det jeg savner er en mer ordentlig konklusjon, det startet som et leserinnlegg med filosofiske refleksjoner, men avsluttet med reklame som ikke hadde mye å gjøre med tittelen (hvertfall ikke nok til å føles oppsummerende for innlegget). Måten du kom deg dit var naturlig, men jeg føler likevel det avsluttet litt brått. Men absolutt, god idé for bestillingsverk (jeg har selv skrevet "par-stykker" til andres jubileum, men ikke tenkt på å skrive for bryllup) og interessante refleksjoner før :)

Like
Thomas Djønne
Thomas Djønne
Oct 06, 2022
Replying to

Takk for god tilbakemelding Sigbjørn! Jeg har et par idéer for de neste innleggene, så det kommer nok både mer refleksjon og reklame. Planer er også å skrive litt om selve komposisjonsprosessen bak noen av stykkene mine etterhvert.

Like
Innlegg: Blog2_Post
bottom of page